|
Det begynte med vann
 Uten godt vann – ingen produksjon av næringsmidler. Altså begynte Gunlaug med å ta prøver for å sjekke vannkvaliteten. - Det var to år siden nå i august. Da vannprøven var godkjent, satte mann og svigersønn i gang med hammer og spiker, forteller hun.
Vedkjelleren framstår i dag i bruksriktig drakt. Veggene har plater som er lette å holde rene, og gulvet har ditto belegg. Ute i gangen henger godkjenningen fra Næringsmiddeltilsynet.
- Det var jo en del utfylling av papirer, ja, innrømmer Gunlaug, men levner ingen tvil om at hun er fornøyd med resultatet.
Ut til kunde
Gunnlaug Løland har en ”periodevis produksjon” som hun uttrykker det. I praksis betyr det at hun lager opp det hun trenger når hun trenger det, for eksempel nå i forbindelse med jula eller når hun skal ut på markeder og så videre.
- Jeg verken har eller vil ha lagringsplass for råvarer og ferdige produkter. Når jeg reiser ut med lefser, flatbrød, potetkake, krotekake og drops, er det ting jeg akkurat har laget.
Som regel har hun ikke noe med hjem igjen, heller.
- Hadde jeg villet det selv, hadde det vært jobb for 24 timer i døgnet, sier hun.
Nå har hun sagt opp en halv jobb i butikk for å jobbe for fullt fra egen kjeller, og hun synes det er veldig moro. I tillegg til produksjonen holder hun kurs rundt i distriktet, og neste prosjekt på tapetet er å lage drops sammen med ungene på en skole i Evje.
Mykje lys
 ”Den Lyse” heter Aud Kirsten Sindland, og har fått eget, offentlig skilt ved riksveien. ”Lysstøperi” står det der. - Jeg har holdt på med å lage ting i sju år nå, forteller hun.
- I fire av dem har jeg støpt lys. Jeg er selvlært, og har lest meg fram til teknikkene i bøker og jeg har eksperimentert litt og sånt.
”Eksperimentene” står oppmarsjert i hyller, på kasser og på gulvet i kjelleren hjemme i Eiken. Lange lys, korte lys, runde lys, trekanta og kjegleformede. I alle farger – nå med en egen, rød julekrok – og med snirklete dekor i gull eller sølv.
Som Gunlaug, reiser Aud Kirsten også rundt på lokale markeder, og markedsføringa har begrenset seg til å sende ut et flyveblad i ny og ne.
- Skiltet på veien har betydd en del, sier hun.
- Turistene finner meg lettere.
Hun har åpningstid to ettermiddager i uka, eller etter avtale.
- Det er ikke noen full jobb dette her. Men det er moro.
 Nå støper hun altså lys, hun maler på tre og i tillegg tar hun inn ”litt i tillegg” – som betyr pyntegjenstander som godt tåler selskap med hennes egne, hjemmelagete ting.
Aud Kirsten har fått tilskudd fra det som før het SND – Statens Nærings- og Distriktsutbyggingsfond.
- Uten det hadde jeg ikke kunnet innrede kjelleren her til butikk eller kjøpt inn ovn og flere former til å støpe lys, forklarer hun.
Bare ovnen kostet ca ti tusen.
- Jeg fikk hjelp av næringssjefen til å sette opp alt på papiret, og det er klart at tilskuddet har betydd mye, mener Aud Kirsten Sindland.
Næringssjef Odd Arve Kvinnesland kommenterer:
Disse to jentene er fine representanter for kvinnelige etablerere. De starter forsiktig og veloverveid, og utvikler bedriftene sine i takt med etterspørsel og økonomi.
Selv om det ikke er snakk om mange årsverk, er de gode eksempler på at ”smått er godt” og at i en liten kommune er alle bedrifter viktige, også de med ett årsverk og mindre!
De bidrar til et spennende mangfold, både for fastboende, besøkende og ikke minst turister.
Dette viser også hvor viktige bygdeutviklingsmidlene som blir forvaltet av Innovasjon Norge er, for å få til etableringer på bygdene.
Men: Det er etablereren som utgjør 80 prosent av et prosjekt. Ideen 20 prosent.
De er begge to inne på ulike utfordringer knyttet til virksomhetene. Ulike godkjenninger knyttet til skilting og næringsmidler som begge er svært viktige for nyetablerte bedrifter.
Generelt ville et mer forenklet regelverk som etablereren kommer borti, vært en stor fordel for etablerere innen alle bransjer. Uten at det går ut over kvaliteten og sikkerheten til produktet/bedriften.
|
